Stor atomberedskapsøvelse gjennomført i Bodø
Øvelse Arctic REIHN ble denne uken gjennomført i Bodø med over 300 deltakere fra syv europeiske land. Målet med øvelsen var å teste samvirke på tvers av etater og landegrenser i håndtering av en ulykke på et atomdrevet fartøy og konsekvensene av denne.
Tall fra Kystverket viser at ferdselen med atomdrevne fartøy langs norskekysten øker stadig. Mer omfattende transport av varer, turisttrafikk og militær aktivitet i de sårbare nordområdene, gjør det viktigere enn noen gang å øve beredskapen for og håndteringen av en alvorlig ulykke med radioaktive utslipp.
Øvelsen Arctic REIHN (Arctic Radiation Exercise in High North) var Norges største øvelse på en atomhendelse. Over 300 deltakere fra syv europeiske land har deltatt i øvelsen. I tillegg har observatører fra 31 land fulgt øvelsen tett. Feltøvelsen ble gjennomført 9. – 11. mai, men i ukene forut har flere andre deløvelser gått av stabelen, der Hovedredningssentralen (HRS) har deltatt.
Styrker HRS’ evne til å håndtere redningsaksjoner under atomhendelser
Arctic REIHN-øvelsen er viktig for HRS for å identifisere hvordan denne type hendelser skal håndteres.
– HRS har vært med på Arctic REIHN for å øve på hvordan redningstjenesten skal håndtere en redningsaksjon, som også er en atomhendelse, forteller Tore Hongset. Redningslederen ved HRS i Nord-Norge har vært øvingsplanlegger for den delen av feltøvelsen som handlet om redningsaksjonen til sjøs.
Redningshelikoptertjenesten ved 330 skvadron Bodø, kystvaktskipet KV Farm og redningsskøyta Hans Herman Horn var alle i sving når brannalamen gikk i Landegodefjorden utenfor Bodø. Blant annet fløy Kystvakta droner med sensorer som kunne målt radioaktive utslipp om det hadde vært en reell hendelse.
– I en hendelse der redningsmannskapene skal løse redningsoppdrag under radioaktiv forurensing, må vi gjøre andre risikovurderinger. Vi må derfor ha løpende kontakt med Direktoratet for strålevern og atomberedskap for å gjøre avklaringer og innhente informasjon for å kunne gjøre vurderinger knyttet til eventuell stråling, forteller Hongset.
Øvd på samvirke mellom relevante aktører og land
Hovedmålet for øvelsen har vært å øve samvirke mellom relevante aktører fra Norge og andre europeiske land. Håndteringen av hendelsen har handlet om å øve redning til sjøs, evakuering og måling av radioaktivitet.
Scenarioet for hendelsen var en eksplosjon på et atomdrevet passasjerskip i Nord-Norge som ødela reaktorene og skadet flere i besetningen. Skadeomfanget ga behov for hjelp fra både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale ressurser for å håndtere krisen.
Derfor har systemene for varsling av andre nasjoner blitt testet, og Norge har bedt om hjelp gjennom EUs krisehåndteringssenter – Emergency Response Coordination Centre (ERCC), og det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Et at elementene var at et nederlandsk MIRG (Maritime Incident Response Group)-team var med på øvelsen, og ble flydd ut til havaristen, sammen med RITS-kollegaer fra Salten Brann IKS, som også var med på Arctic REIHN.
Stort læringsutbytte
Selv om sannsynligheten for en slik ulykke er lav, er det et viktig scenario å øve på fordi det kan ha store konsekvenser
– Øvelsen har gitt Hovedredningssentralen stort læringsutbytte, både i gjennomføringsfasen og i planleggingsfasen, mener Hanne H. Brakstad, avdelingsdirektør hos HRS i Nord-Norge.
Læringspunkter er notert og erfaringer gjort både hos redningslederne i operasjonsrommet og hos Redningsledelsen. Denne ble etablert under både kontrollpostøvelsen i forrige uke og feltøvelsen denne uka.
– Vi har en god gjeng medarbeidere som har brukt mye energi over lang tid på å planlegge øvelsen, og dette arbeidet har bidratt til kompetanseheving hos mange av medarbeiderne våre ved HRS. En stor takk til dem som har gjort dette mulig! Det ligger mye innsats bak de scenariene som har utspilt seg de siste dagene, sier Brakstad.
Samarbeid på tvers av etater og landegrenser
Øvelsen er et samarbeid mellom Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Direktoratet for sikkerhet og beredskap, Hovedredningssentralen og Kystverket. Arctic REIHN er delfinansiert av EU.