Sammen for mer effektiv redning: Opplæring i nytt verktøy i gang

En ny milepæl er nådd i utviklingen av felles aksjonsstøtte, et digitalt verktøy for å effektivisere redningsaksjoner. Forrige uke ble de første opplæringsansvarlige kurset i bruk av verktøyet i Sør-Vest politidistrikt, som er pilotdistrikt for prosjektet.

Over to kvelder fikk utvalgte frivillige og politi grundig opplæring i det nye verktøyet. Tanken er at de nå skal gå tilbake til sine respektive organisasjoner og gjennomføre opplæring av sine mannskaper der. Senere i vår tas felles aksjonsstøtte i bruk, men først etter en god periode med opplæring og øving.

−  Felles aksjonsstøtteverktøy skal redde liv og gjøre redningsaksjoner mer effektive. Det er det klare målet vårt, sa prosjektleder Per Olaf Torkildsen, da han ønsket velkommen til Hovedredningssentralens lokaler på Sola. Det ferdige utviklede verktøyet skal bidra til at vi kan komme raskere i innsats enn vi gjør i dag.

Et felles verktøy kan virke til større grad av felles situasjonsforståelse under søke- og redningsaksjoner. Det vil også legge til rette for styrket samvirke mellom de ulike aktørene.

I fjor registrerte Hovedredningssentralen 1441 aksjoner knyttet til søk etter savnet person på land. I tillegg kommer de flere tusen sakene som politiet løser alene, uten det blir registrert som en redningsaksjon hos HRS.

−  Med det volumet i bunn blir felles aksjonsstøtteverktøy veldig viktig når vi etter hvert tar det i bruk, sa Torkildsen.

Opplæringsansvarliges rolle

Marte R. Halvorsen fra Røde Kors sitter i gruppa som jobber med utrulling. Hun pekte på at de som satt i salen disse dagene får en overordna rolle i denne piloten. Opplæringen av opplæringsansvarlige er en viktig brikke i en vellykket utrulling.

−  Det er dere som får den første offisielle opplæringa i systemet. Dere blir viktige for mannskapene der ute! Dere representerer prosjektet og blir et ansikt utad for felles aksjonsstøtte. Vær bevisst den rollen, oppfordret hun.

Informasjonen gitt disse dagene skal ruste deltakerne til å til å kunne svare ut spørsmål, men også vite hvor de finner svar på andre spørsmål som måtte dukke opp.

−  I den sammenheng er det viktig at dere holder dere oppdatert på status for piloten underveis, slik at mannskapene kan henvende seg til dere for oppdatert kunnskap og informasjon.

De opplæringsansvarlige skal etter endt opplæring være i stand til å lære opp andre, både andre instruktører og mannskaper.

−  Dere skal kunne bistå sluttbrukere, både fra politiet og de frivillige, sa Halvorsen. Som opplæringsansvarlige har dere et særlig ansvar for å kommunisere på tvers. Vi håper dere tar med dere prinsippene om å jobbe sammen, og hjelpe hverandre på tvers, i det videre arbeidet med opplæring og øving.

Mål og forventninger til piloten

Halvorsen minnet om at det er en pilot vi skal inn i, og at det vil derfor fortsatt være noen feil og bugs.

−  Det er fortsatt et system under utvikling, og selv om vi nå sitter med en løsning som er vurdert dithen at den kan brukes fullt ut i et pilotdistrikt, vil dere tidvis kunne oppleve små feil og mangler.

Målet med piloten ikke bare å teste funksjonaliteten i tjenesten, men også prosessen for opplæring, brukerstøtte og utrulling i de frivillige organisasjonene og politiet.

Hun understreket derfor en klar forventing til de opplæringsansvarlige:

−  Vi forventer at dere gir oss tilbakemeldinger, på godt og vondt. Vær med og evaluér, og rapporter inn det dere erfarer underveis. Vi tar med oss innspill fra dere i det videre arbeidet når vi planlegger utrulling av felles aksjonsstøtte i resten av landet, sa Halvorsen.  

Felles plattform for redningstjenesten

Nils Jørgen Stamland har lang erfaring som hundefører i Sør-Øst politidistrikt, men er for tiden innbeordret til Politihøgskolen for å bidra i utrullingen av felles aksjonsstøtteverktøy.

−  Redningstjenesten har en historie med å jobbe i forskjellige verktøy. Nå samler vi oss om et felles verktøy, og jeg er litt stolt av å stå her sammen med flinke frivillige, for jeg vil hevde at det er de som har dratt politiet dit vi er i dag, åpnet han med.  

Og han fortsatte:

−  Nå er det snart slutt på at vi har ulike verktøy. Samtidig må vi huske at vi skal fortsatt være tenkende mennesker i møte med verktøyet, sa Stamland.

Etter at arbeidet med felles aksjonsstøtte startet, har politiet vært tett på utviklingen. I den operative ekspertgruppen som har jobbet opp mot HRS og BarentsWatch de siste to årene, har politiet vært representert både med både innsatsleder og hundefører fra ulike politidistrikt, samt at PIT har vært med. Etter hvert har også PHS kommet inn i forbindelse med opplæring og utrulling, og POD i forbindelse med databehandleransvaret.

Databehandleransvaret under piloten ligger for øvrig hos politiet, og skal evalueres etter piloten.

Samvirke og effektivisering

Nøkkelen til god redningstjeneste ligger i samhandlingen mellom aktørene. Bedre kommunikasjon, ressursstyring og koordinering er viktige stikkord for felles aksjonsstøtte.

−  Det samvirket som allerede er bra, vil bli bedre, hevdet en av deltakerne da Stamland utfordret salen på hva verktøyet skal brukes til.

Ut over å redde liv, koordinere ressurser og bidra til felles situasjonsforståelse, ble det påpekt at felles aksjonsstøtte åpner for effektiv ledelse, og ikke minst bedre og enklere dokumentasjon på det som faktisk gjøres underveis i hendelser, noe som er viktig for politiet.  

Stamland pekte på at politiets egne tall viser at det i 2020 ble registrert 76 000 timer brukt av frivillige til å lete etter savna personer.

− Det er et høyt tall. Nå får vi et verktøy som organiserer den jobben der. Vi får et system som dokumenterer den innsatsen som blir lagt ned.

Tallene viser også at politiet løser en del oppdrag før de frivillige kalles ut. De får 10 – 12000 meldinger om savnet person per år, som må vurderes og håndteres på en eller annen måte.   

− At folk blir borte er en stor del av oppdragene vi løser i politiet hvert år. Det betyr at politiet må ha kompetanse både på verktøyet, og på metodikken, sa Stamland.

Felles aksjonsstøtteverktøy gir aktørene et felles kartbilde med ressursoversikt for de som sitter i KO, slik at de raskere kan koordinere innsatsen. Mannskaper kan enkelt registrere sine observasjoner i verktøyet, noe som sparer tid og forbedrer dokumentasjonen av aksjonen. Videre vil mannskaper ikke behøve å dra inn i KO for å få tildelt nye områder å søke i.

Mer informasjon om felles aksjonsstøtteverktøy:
https://www.hovedredningssentralen.no/prosjekter/felles-digitalt-verktoy-for-aksjonsstotte/