Nye rutiner for maritim håndtering av nukleære nødsituasjoner til sjøs: En milepæl i nordisk samarbeid

Hovedredningssentralen har sammen med en rekke andre norske og nordiske myndigheter utviklet rutiner for å håndtere maritime søk- og redningsaksjoner med et nukleært element. Nå er både tiltakskort og håndbok klare til bruk.

Ferdselen med atomdrevne fartøy og skip som transporterer radioaktivt materiale i nordiske farvann er økende. En ulykke med et slikt fartøy kan i verste fall gi radioaktive utslipp, og det vil være krevende for redningstjenesten å håndtere.

– Gjennom prosjektene har vi utviklet prosedyrer for søk og redning ved radiologiske og nukleære nødsituasjoner (RNSAR) til sjøs, forteller prosjektleder Emmi S. Ikonen ved Hovedredningssentralen.

Jevnlig seiler det trafikk med farlig last langs kysten av Norge og våre nordiske naboland. Samvirke til sjøs er komplisert, og en hendelse som inkluderer risiko for radiologisk utslipp vil umiddelbart kreve mye av redningstjenesten

HRS og DSA har hatt med seg både Nord universitet og myndigheter fra Finland, Danmark og Island innen både søk, redning og kjernekraftsikkerhet med seg i arbeidet.
De to prosjektene, RNSARBOOK og RNSARCARDS, har vært finansiert av NKS – Nordic Nuclear Safety Research.

– Nå har vi ferdigstilt håndbok (RNSARBOOK), handlingskort (RNSARCARDS) og en øvelsesrapport. Disse har banet vei for felles forståelse og muligheten for være bedre forberedt på håndtering av maritime RNSAR-operasjoner. Vi er svært takknemlige for innsatsen som er lagt ned på tvers av fagmiljøer og landegrenser i dette arbeidet, sier Ikonen.

Her finner du RNSARCARDS (tiltakskort) og RNSARBOOK (håndbok). 

Gjennom øvelser, workshops, møter og diskusjoner kom partene nærmere en felles forståelse av hvordan man skal håndtere nukleære hendelser til sjøs. Organisering, planverk, roller og ansvar i maritime RNSAR-hendelser har i utgangspunktet vært ulik mellom de nordiske landene.

– Vi har sett at det var viktig for strålevernmyndighetene å forstå hvordan søk og redning er organisert, og hvordan redningslederne tar beslutninger. Det er også tydelig at samarbeidet med strålevernmyndighetene og våre nordiske søk- og redningspartnere, samt diskusjoner om de komplekse nukleære temaene, har gitt mer tillit til alle involverte.

Nye tiltakskort bidrar til effektiv koordinering  

Tiltakskortene RNSARCARDS er ment å brukes for å koordinere søk og redning ved en maritim radiologisk/nukleær nødsituasjon. Målet er å etablere et felles operasjonelt bilde mellom den ansvarlige RAD-myndigheten og redningslederen så raskt som mulig for å gjennomføre en effektiv redningsoperasjon.

– Hendelser som involverer radioaktivitet er svært sjeldne, men har høyt skadepotensiale, forteller Marielle Bakklund. Hun er redningsleder ved Hovedredningssentralen Nord-Norge og har vært med i prosjektet som har utviklet tiltakskortene.

Kunnskap om det radioaktivitet, type verneutstyr, overvåkning av radioaktivitet og håndteringsprosedyrer er svært viktig med tanke på en eventuell hendelse med fare for radiologisk utslipp.

– Dette er noe vi har lite erfaring med og kunnskap om. Redningslederne kjenner risiko, muligheter og begrensninger i andre typer oppdrag som vi gjør på jevnlig basis, men ikke i disse hendelsene. Vi så derfor nødvendigheten av å lage tiltakskort som er koordinert opp mot DSA og de opplysningene de trenger for å være våre rådgivere i en RNSAR hendelse, sier Bakklund.  

Tiltakskortene gir redningsleder en sjekkliste over de mest relevante spørsmålene knyttet til radiologisk/nukleær virksomhet, slik at risikovurdering kan gjennomføres og passende tiltak kan igangsettes. RNSARCARDS er utarbeidet basert på standardprosedyrene beskrevet i håndboken, og er ment å brukes som en mal for å lage nasjonale prosedyrer.

– Helt konkret trenger vi som sitter i operasjonsrommet på HRS å få et raskt overblikk over hva som er farlig mengde stråling (risiko). Vi må vite hva vi bør spørre om når vi mottar melding om hendelsen, og vi forstå forskjellene mellom reaktordrevne skip og andre fartøy. Med andre ord skal tiltakskortene gjøre oss i stand til å raskt få et overblikk over situasjonen, gjøre en risikovurdering og iverksette tiltak uten at vi trenger å vente på DSA, noe som kan forsinke det vinduet vi har til å gjøre livreddende innsats, avslutter Bakklund.

Harmoniserte rutiner for effektive redningsoperasjoner i radioaktivt miljø

Gjennomføringen av et redningsoppdrag avhenger av at de involverte aktørene opererer ut fra felles rutiner, slik at alle forstår oppdraget likt. Dette blir spesielt viktig når redningsoppdraget får en ekstra dimensjon med RN-problematikk, som også kan utgjøre en trussel for redningsmannskapene. Den nye håndboka, RNSARBOOK, er ment å gi harmoniserte retningslinjer og anbefalinger for håndtering av slike hendelser,

– Ressursene – og planleggerne – må kunne ha det samme utgangspunktet for å lage rutiner som gjøre det mulig å planlegge og gjennomføre en redningsoperasjon i et RN-miljø, sier Tore Hongset. Den erfarne redningslederen ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge har vært med på arbeidet med å utarbeide den nye håndboka.

Håndboken er ikke ment å brukes under en pågående SAR-operasjon når stressnivået er høy, men heller til harmonisert beredskapsplanlegging og opplæringsformål for både redningsorganisasjoner og atomberedskapsorganisasjoner.

– Den nordiske håndboka beskriver grunnleggende teori om risikoer forbundet med radioaktivitet, og beskriver også grunnleggende standardprosedyrer for hvordan man kan tilpasse planleggingen av redningsoppdraget under slike forhold. Standardprosedyrene har nå blitt testet ut i forbindelse med planlegging og gjennomføring av øvelse Arctic REIHN, forteller Hongset.

Mikel Dominguez Cainzos ved Hovedredningssentralen har jobbet med både tiltakskortene og håndboka. Han kjenner også på en større verdi ut over de to konkrete produktene.

– Det fineste var å se folk fra forskjellige land og sektorer møtes for å snakke om disse tingene. Vi tenker at vi snakker om det samme, vi bruker det samme språket, engelsk, men i realiteten forstår vi ting forskjellig. Vi bruker de samme begrepene, men legger ulike ting i dem. Ved å samle folk i samme rom og diskutere bidrar vi til en felles forståelse, og vi nærmer oss hverandre. Da snakker vi fag samtidig som vi blir bedre kjent, og det er verdifullt med tanke på fremtidig samarbeid på tvers av både landegrenser og faglige sektorer, mener Cainzos.

Her finner du RNSARCARDS (tiltakskort) og RNSARBOOK (håndbok). 

Disse organisasjonene har vært med på prosjektene

• Hovedredningssentralen
• Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA)
• Nord Universitet
• Beredskapsstyrelsen / Danish Emergency Management Agency (DEMA)
• Joint Rescue Coordination Centre (JRCC) Denmark
• Icelandic Radiation Safety Authority (IRSA)
• Icelandic Coast Guard (ICG)
• Finnish Border Guard (FBG)