Alpin redning på dagsorden

Pasientens tid, og ønsket om å gjennomføre trygge og effektive redningsaksjoner i fjellet var fellesnevneren da Hovedredningssentralen arrangerte fagdag om alpin redning denne uka.  

Sammendrag

Redningsleder Kjetil Hagen har et særskilt fagansvar for å følge opp blant annet de alpine redningsgruppene fra HRS sin side, og trommet derfor sammen til en fagdag på Sola denne uka.

– Utgangspunktet er at dette skal være faglig påfyll for redningslederkollegiet ved HRS. Intensjonen er å bidra til økt forståelse for den enkelte, som igjen vil kunne bidra til bedre beslutningstaking, forteller Hagen. Han fortsetter:

– Da mener jeg det er best å få kunnskapen rett fra «kilden», i form av aktørene i det utførende leddet. Det går en rød tråd fra redningslederne i operasjonsrommet til de som løser oppdragene ute i terrenget, og kunnskap om hverandre er viktig for å unngå knute på den tråden.

I 2023 registrerte Hovedredningssentralen 58 oppdrag knyttet til alpin redning / bratt lende.

Hagen hadde invitert ulike aktører som alle har litt forskjellige roller i og innganger til redning i bratt terreng. NLA og 330 stilte på fagdagen for å presentere sine kapasiteter på dette området, inkludert teknikker, begrensninger og samarbeid med NARG.  De frivillige klatrerne var også invitert for å fortelle mer om NARG, prosedyrer, oppsett, utfordringer, særegenheter ved de forskjellige gruppene osv.

Internasjonale erfaringer

Førstemann på podiet var Dan Halvorsen. Han jobber som operativ rådgiver i Luftambulansetjenesten HF i Bodø. Som klatrer gjennom en årrekke, tindevegleder, ICAR-representant og redningsmann med 4500 oppdrag for luftambulansen var han riktig person til å gi et internasjonalt blikk på alpin redning.

– Som klatrer ble jeg tidlig engasjert i fjellredning, og det har fulgt meg gjennom karrieren, fortalte Halvorsen. 

Han har i en årrekke vært aktiv i den internasjonale fjellredningsorganisasjonen, ICAR. Dette har gitt ham direkte tilgang til internasjonale faglige oppdateringer innen alpin redning og skred, og Halvorsen har vært pådriver for å ta denne kunnskapen tilbake til Norge og ut i det norske miljøet.

På fagdagen delte han erfaringer og observasjoner fra hvordan alpin redning utføres utenfor Norges grenser.

– I Sveits f.eks. har de ikke det skillet som vi har mellom redningshelikoptertjeneste og luftambulansetjeneste, blant annet fordi man ikke har kystlinje og behov for å ivareta beredskap et godt stykke ut i havet. Men, de har heis på alle helikoptrene, da de heller ikke har steder å lande når de først er ute på redningsoppdrag i fjellet.

En stor forskjell fra Alpene er at fjellredning gjøres med små helikoptre, med små crew, som er dedikerte spesialister. Et annet skille er oppdragsmengden.

– Gondoler og heiser tilgjengeliggjør mange høye topper på en helt annen måte enn i Norge. Det gir betydelig flere oppdrag i alpint terreng pr. base, som igjen gir et høyere erfaringsnivå på personellet.

Andre forskjeller går på at det er tettere samarbeid mellom bakkespesialister, profesjonelle guider og en blanding av betalte og frivillige som rykker ut i små lag. Forsterkninger tilføres ved behov.

Halvorsen pekte også på et tett samarbeid mellom både turistnæringen og redningstjenesten, også på forebygging av ulykker.

– Det er nok noe vi kunne tatt med oss hjem til Norge, sa Halvorsen.

Klatrer frivillig der det er vanskeligst å komme seg til

Thomas Horgen har klatring som del av sitt daglige virke i jobben som tilkomsttekniker og sikringsleder offshore, men denne dagen var han på Sola som nylagt leder i NARG – Norske alpine redningsgrupper.

– Vi er om lag 250 frivillige medlemmer fordelt på 10 grupper spredt over hele landet. Vår rolle er å bistå i redningsaksjoner i bratte fjell, på bre og andre områder som krever spesiell kompetanse og tilpasset utstyr.

NARG er den eneste organisasjonen blant frivillige som har direkte varsling fra HRS.

– Vi har ulik fagbakgrunn, men er alle klatrere i bunn. Alle er rekruttert inn i gruppene på bakgrunn av erfaring fra fjellet, klatrekunnskap og lokal kjennskap. Vi er vant med å foto oss trygt i svært bratt terreng. Den kompetansen gjør at vi kan komme fram til både pasienter og skårfaste, på trygt vis, også når det ikke er flyvær, sa Horgen.

De alpine har et felles metodesystem som brukes i alle gruppene i landet. Horgen løftet også fram viktigheten av jevnlig trening og dialog med luftressursene.

– Vi har utviklet og samordnet prosedyrer med både 330 og Luftambulansen. Når ulike fagkompetanser kommer sammen er det bra å kjenne hverandre, både som mennesker og hvilken kompetanse de andre har.

Bygge tillit over tid

Verdien av å møtes utenfor hendelsene, å ha kjente ansikter og å bygge tillit over tid var noe flere av aktørene kom innpå. Fredrik Jomaas er nestkommanderende i 330 skvadron, og har flydd redningshelikopter siden 1992. 

– Medlemmene i NARG er de eneste som får lov til å koble seg til heis eller tau hos oss, uten at vi gjør det for dem, fortalte Jomaas. Det får de lov til fordi vi kan stole på at de gjør det riktig, og den tilliten er bygget opp over tid. Den vedlikeholdes blant annet gjennom felles prosedyreutvikling og felles årshjul for trening, og rutiner for å kvalitetssikre treningen mellom NARG og 330.

Jomaas var selv med på den vanskelige redningsaksjonen på Vågakallen i Lofoten i fjor sommer, der en klatrer fra NARG fikk en stein i hodet og ble skadet underveis i redningsaksjonen.

– Været spilte oss sjakkmatt, og vi satt på bakken i 18 timer. Hendelsen er et godt eksempel på at selv om SAR Queen er et veldig godt redningshelikopter, hjelper ikke det når været setter begrensninger.

Han trekker fram at SAR Queens viktigste kapasitet i møte med alpin redning består i at man kan bringe anestesilege og redningsteknisk team (lege + redningsmann) raskt til et skadested.  

– Vi kan sette ned anestesilege på nesten et hvert skadested. Det ligger en pasient eller nødstedt i andre enden som vi skal redde på tryggest og mest mulig effektiv måte. Hva er pasientens beste? Å løse ting ved hjelp av helikopter vil i de fleste tilfeller vil være det mest effektiv. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fra venstre: Dan Halvorsen, Fredrik Jomaas, Thomas Horgen, Kjetil Hagen og Håvard Mattingsdal på fagdag om alpin redning på Hovedredningssentralen. (Foto: Anja Bakken/HRS)

Luftambulansen: en liten, men spisset ressurs

Håvard Mattingsdal er ledende redningsmann på luftambulansebasen i Stavanger, og representerte Norsk Luftambulanse på fagdagen.

– Luftambulansen utgjør en liten del av det totale bildet. Vi er en liten og spisset ressurs, men vi blir brukt til mye, og vi er vant med å samhandle og samarbeide med alle etater, både profesjonelle og frivillige ressurser. For vår del utgjør 330 og NARG nøkkelsamarbeidspartnere, sa Mattingsdal.

De 14 legehelikoptrene er fordelt på 13 baser, spredd over hele landet og utfører hovedsakelig medisinske oppdrag.

– Hjertestans, hjerteinfarkt og hjerneslag utgjør de tre tingene vi har mest volum på i løpet av året, fortalte redningsmannen.  

Tre ulike helikoptertyper, som alle er vesentlig mindre enn redningshelikoptrene, har en grunnbesetning på tre; pilot, lege og redningsmann.

– Vår sterkeste side er våre ansatte. Vi må ha god kunnskap om hverandres fagfelt for å kunne utfylle hverandre på best mulig måte. Det gjelder både i flyoperasjonen, i pasientbehandling og i redningsoppdrag. De tre i crewet jobber svært tett sammen. At legene i stor grad jobber både for luftambulansen og for redningshelikopterne er en kjempefordel og bidrar til økt forståelse for hverandres kapasiteter.

Om lag 6 prosent av oppdragene til luftambulansetjenesten er såkalte SAR-oppdrag (søk og redning).

– Vi går sjelden alene mot slike oppdrag, stort sett scrambles andre ressurser i tillegg. De oppdragene vi løser alene er oftest de gule turene, der tidsaspektet ikke er like viktig. Vi kan være raskt på stedet og være en første-ressurs.

En av de store forskjellene mellom legehelikoptrene og redningshelikoptrene er at førstnevnt ikke har heis.

– 1-2 prosent av primæroppdragene til LA løses med underhengende metode, dvs. at vi kobler på tau.  Vi spesialiserer oss på «lett redning», dvs. grunnleggende redningsmetoder. Stort sett benytter vi redningsmetoder når det er pasienter som har et medisinsk behov.

Der liten størrelse kan gjøre det enklere å komme tett på terrenget, gir det en begrensning på vekt.

– Vi kan f.eks. ikke ta med et helt NARG-lag, dessverre.

Verdifullt initiativ

Til enhver tid er det redningslederne ved Hovedredningssentralen som sitter med oversikten over de tilgjengelige ressurser som kan disponeres til ulike oppdrag.

– Vi er privilegerte i Norge som disponerer det samlede ressursbildet vi tross alt har, men ressursene er ikke utømmelige, og vi må være effektive. HRS holder sjelden igjen på ressursene dersom vi tror det er reelle behov ute i terrenget, men vi kan ikke alltid sende alt. Nærmeste ressurs er et poeng, men det handler også om hvem som kan være raskest framme hos den nødstedte. Redningslederne har alltid tidsfaktoren i mente når vi gjør våre vurderinger, sa Kjetil Hagen.

Et annet element som kom opp i diskusjonen er hvordan man kan balanser informasjonsbehov hos de ulike aktørene ved oppstart av en hendelse. Når trenger ressursene ut6fyllende informasjon, hvordan kan de få det, og når holder det med videreformidling av vurderinger som gjøres på HRS? Hvem kan / bør / må snakke med nødstedte eller få direkte informasjon fra skadested?

– Det hadde vært flott med en enkel løsning der f.eks. redningsmann eller fartøysjef får tilgang til video/bilder fra skadested/nødstedte før man kommer dit. Det vil kunne gi verdifull informasjon både for å kunne løse oppdrag effektivt og tryggere, sa Fredrik Jomaas.

Fra HRS sin side er det hektisk i oppstarten av en ny hendelse, der informasjonen også hos redningslederne kan være begrenset innledningsvis.

– For ikke å snakke om at vi har gjerne flere hendelser som pågår parallelt, så aksjonen de ulike ressursene er på vei til, er bare en av flere aksjoner vi håndterer, sa Hagen.

Redningslederne i Bodø var med på Teams, og i tillegg stilte de inviterte aktørene mannsterke fra sine respektive organisasjoner. I løpet av dagen var det tydelig at initiativet ble verdsatt som en anledning til å treffes.

– Alle aktørene her i dag peker på at samarbeidet er allerede godt, men det kan alltid bli enda bedre. Derfor har det stor verdi å lage slike samlingspunkter som denne fagdagen er. Å pleie og utvikle samvirket mellom hendelsene er også en viktig oppgave for HRS, sa redningsleder Kjetil Hagen avslutningsvis.