Totalberedskap i fokus: Statssekretær møtte HRS og Sivilforsvaret
Statssekretær Hans-Petter Aasen fra Justis- og beredskapsdepartementet deltok på et arrangement med Nord universitet, før han tok turen til Hovedredningssentralen tidligere denne uka. Der møtte han både Sivilforsvaret og HRS.
– Dere representerer begge etater som er viktige for meg å møte, sett i lys av totalberedskapsmeldingen vi nylig la fram, fastslo Aasen.
Totalberedskapsmeldingen bygger på Totalberedskapskommisjonens rapport fra 2023, og gir tydelige føringer for styrket nasjonal beredskap.Meldingen fokuserer på å styrke totalforsvaret og samfunnets evne til å håndtere kriser. HRS har i sitt tildelingsbrev for 2025 fått i oppdrag å utrede redningstjenestens rolle i krise og krig.
– Redningstjenesten er en sivil funksjon, som gjør bruk av alle samfunnets ressurser for å redde liv. Det er derfor viktig at vi vurderer hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes for å unngå at søk- og redningsenheter kan bli definert som lovlige mål etter krigens folkerett, forklarte Tomas Ringen i møtet med statssekretæren. Han er redningsleder og inspektør ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge.
Han og kollegaene skal gjennomgå lover og konvensjoner for krig og krigslignende situasjoner. De skal vurdere hvordan dette påvirker redningstjenestens samfunnsoppdrag ved alvorlige kriser.
Frivillig redningstjeneste
I Totalberedskapsmeldingen er samtidig det brede beredskapsarbeidet innrettet mot å kunne forebygge og håndtere et spekter av ulike hendelser, som alle kan få alvorlige konsekvenser, f.eks. flom, skred, brann og større ulykker. Meldingen vektlegger lokal kjennskap og frivillighet som sentrale elementer i sivilberedskapen.
I 2024 overtok Hovedredningssentralen forvaltningen av tilskudd til redningstjenesten.I Totalberedskapsmeldingen har regjeringen varslet en opptrapping av tilskuddene til de frivillige organisasjonene.
– HRS har fått mer å gjøre gjennom at vi flyttet forvaltningen av tilskuddene, og det at flere midler skal fordeles forsterker dette, bemerket Aasen.
– Vi ser at kontakten vår med aktørene som mottar tilskudd er blitt dypere. Denne endringen gir oss muligheten til å se de faglige, operative og økonomiske aspektene i sammenheng, fortalte Jon Halvorsen, direktør ved HRS. Vi har med dette grepet fått mulighet til en tettere dialog med en rekke av ressursene som deltar i redningstjenesten i det daglige.
Kunnskapssenter for redningstjenesten
Totalberedskapskommisjonen anbefalte å legge et nasjonalt kunnskapssenter for redningstjeneste og samvirke til HRS. Statssekretær Aasen var nysgjerrig på å høre mer om dette.
HRS-direktøren pekte på at for HRS er det er tre ting som teller:
– Vi må ha tilgjengelige ressurser, vi må ha evnen til å kommunisere med og koordinere disse ressursene, men vi må også ha kunnskap om hva som er det riktige å gjøre.
Halvorsen satt i kommisjonen og var med på diskusjonene.
– Fra Totalberedskapskommisjonens side handlet et kunnskapssenter om å samle alle samvirkeaktørene, tilpasse beredskapen og forstå utfordringene vi står overfor. En ting er den sikkerhetspolitiske utviklingen, men alle aktørene i redningstjenesten trenger også å utvikle kunnskap om hvordan vi best håndterer klimaendringer, nye energibærere, og utvikling i både demografi og teknologi.
Som HRS-direktør ser Halvorsen også at det finnes et omfattende rapport- og statistikkmateriale fra redningsaksjoner, som i for liten grad brukes. Den ferske stortingsmeldingen viser til at:
«Hovedredningssentralen kan ytterligere styrke og effektivisere pådriverarbeidet sitt overfor beredskapsaktører ved å systematisere og utvikle den særegne innsikten de har med å lede redningsaksjoner på sjø og land, i samspillet mellom offentlige og private, sivile og militære beredskapsaktører. Hensikten med å organisere denne kunnskapen bedre er å sikre at redningsberedskapen i Norge er tilpasset klimaendringer og endringer i demografi. Videre er formålet at tjenesten er raskere enn i dag med å ta i bruk ny teknologi for å sikre riktig bruk av samfunnets ressurser i livreddende innsats». (Meld. St. 9 (2024-2025), s. 23)
– Jeg er helt sikker på at hvis vi klarer å samle ressursene og koble på akademiske miljøer, så kan vi få en mer kunnskapsbasert redningstjeneste. Det vil ha store positive effekter på liv og helse, konkluderte Jon Halvorsen.